- Mer om Diabetes!

Først vil jeg si tusen takk til alle dere som er til støtte for Fie og meg i denne vanskelige tiden. Det varmer og få slik støtte fra fjern og nær. Så tusen takk!

Etter Fie fikk diagnosen Diabetes så har jeg trålet side opp og side ned på nettet for og tilegne meg mest mulig kunnskap om sykdommen. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt mer om det nå.

Diabetes!

Diabetes er en vanlig sykdom hos menneske, hund og katt. Hos diabetes pasienter tar ikke cellene i kroppen opp sukkeret som finnes i blodet. Når blodsukkeret går over en viss grense går sukkeret over i urinen.

Årsaker til Diabetes:

- Arvelighet

- Overvekt

- Autoimmun lidelse

- Skade på bukspyttkjertelen

Middelaldrende tisper har dobbel så høy risiko for og utvikle sykdommen.

Sykdomstegn:

- Økt tørste

- Hyppig urinering

- Nedstemthet

- Redusert allmenntilstand

- Tap av vekt selv om apetitten er stor

- Oppkast

Diagnostisering:

Diagnosen faststilles hos veterinær ved blodprøve og urinprøve. Samt ytre tegn på sykdommen.

Blodsukkeret hos frisk hund skal ligge på mellom 4-8.

Behandling:

Sykdommen er livslang og behandling vil være daglige insulininjeksjoner, spesialfòr for diabetikere, og trim. Regelmessige besøk hos veterinær for og måle blodsukker nivået. Det er vanskelig og finne riktig insulindose så hyppige kontroller gjøres før man finner riktig dose.

Hunder med diabetes er mer mottakelig for infeksjoner i kroppen.

De er også utsatt for øyesykdommen katarakt som fører til redusert syn eller i verste fall blindhet.

Det er anbefalt og sterilisere tisper med diabetes da hormonelle forandringer i løpetiden vil påvirke blodsukkernivåene.

I min leting etter informasjon om diabetes, kom jeg over en interessang forskningsrapport fra Svensk Landbruksuniversitet. De har mellom 1995-2004 gjørt forskning på raser som har påvist Diabetes mellitus. Der gjennomgikk de Agrias database over syke hunder. 180 000 hunder var der registrert. 860 med Diabetes. De 3 rasene som hadde høyest forekomst av diabetes var Australsk terrier, Samojed, Jämthund og Svensk Lapphund.

I og med at mange hundeeiere velger og avslutte livet til en hund med diagnosen Diabetes er overlevelses prosenten lav. I gjennomsnitt overlevde hundene 56 dager etter diagnosen. For de hundene som levde mer enn 1 dag, dvs de hundene som ikke avlivdes direkte eller ikke var døende syke var overlevelses tiden 2 år etter diagnosen.

Etter Fie fikk diagnosen for 1 uke siden har vi vært på kontroll 1 gang. Jeg har kjøpt mitt eget blodsukker apparat slik at det er lettere og følge med på blodsukkeret. Hos Fie ligger blodsukkeret nå på i overkant av 20. Derfor valgte dyrelegen og øke dosen med insulin. Hun får nå 9 enheter på morgenen og 9 enheter på kvelden. Det er like spennende hver gang jeg skal måle blodsukkeret, og til nå har skuffelsen og fortvilelsen vært like stor hver gang. Men i det lengste prøver jeg og beholde håpet om at dette skal gå bra. Selv om jeg må være ærlig og si at jeg sliter med det til tider.

Fie har også i ettertid av behandlingen startet vært plaget med hovne, rennende og vonde øyne. Veterinæren mente jeg skulle kutte ut antibiotikaen i tilfelle Fie reagerte allergisk mot denne. Jeg kuttet den derfor ut umiddelbart. Dagen etter da jeg kom hjem fra jobb var Fie`s øyne verre enn noen gang. Stakkar, stakker Fie. Det tredje øyelokket til Fie var så rødt og hovent at det dekket deler av selve øyet. Jeg heiv meg derfor på telefonen til veterinæren igjen. Og hun begynner nå på øyedråper med antibiotika i steden nå i helgen. Så bærer det til veterinæren for mer undersøkelse til uken. Forhåpentligvis finner han ut av hvorfor det blir slik. Det er så vondt og se på hvordan Fie har forfallt den siste tiden. Og noen ganger stiller jeg meg spørsmål om hvem jeg egentlig gjør dette for. For meg eller for Fie?…

Hun har vært med meg i tykt og tynt i 8 år, og har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Det er fryktelig vanskelig og vondt og ta avgjørelsen om når jeg eventuelt skulle si stopp for Fie`s del. Men Fie er sta og sterk som Ingrid sa, så jeg holder fortsatt fast i de lysglimt som er.

Diabetes!

Igjen er vi oppe i en utrolig trasig situasjon med Fie. Stakkar Fie! Det er liksom ikke måte på hva denne frøkna skal igjennom.

Fie hadde løpetid for en 3-4 uker siden. Etter løpetiden syntes jeg hun begynte og drikke så veldig mye vann. Humøret hennes så ut til og svinge voldsomt. Fra og være blid og fornøyd som alltid til og virke veldig trist og lei. Ettersom ukene gikk syntes jeg hun ble trøttere og trøttere. Fort sliten ble hun også. Jeg kunne se på hele hun at ting ikke var som det bruker og være. Hun la seg mye for seg selv og gikk bort når jeg tok kontakt med hun. Dette er ting hun aldri gjør så jeg bestemte meg da for og ringe veterinær for en sjekk.

Mens jeg var på jobb ringte jeg dyrlegen på kongsberg for en time, timen fikk jeg allerede dagen etterpå.

Da jeg kom hjem hadde Fie tisset en stor damm inne. Noe som er veldig ulikt hun.

Morgenen etter satte jeg meg i bilen og kjørte til Kongsberg. Noe urolig for svaret jeg ville få. Men jeg klamretmeg til håpet om at det kunne være noe så uskyldig som urinveisinfeksjon.

Veterinæren tok en generell helseundersøkelse på Fie. Alt var fint bortsett fra 2 døde tenner. Men dette var helt normalt på eldre hunder.

Veterinæren tok så ultralyd for og utelukket livmorbetennelse. Og til min store lettelse så var det heller ikke det. Blodprøve ble tatt og satt til analyse. Imens skulle Fie og jeg gå ut og ta en urinprøve. Det tok da ikke mange minuttene før veterinæren kom ut igjen og sa at han med 90 prosent sikkerhet kunne si hva som feilte Fie.

Fie hadde veldig høyt innhold av sukker i urinen. Så hun har Diabetes. Jeg kjente hjerte sank og jeg kjempet mot gråten der jeg satt. Tankene fòr gjennom hode og jeg fikk sikkert ikke med meg halvparten av hva veterinæren satt og snakket om.

Vi tuslet ut gjennom døren og satt oss i bilen for og vente på svaret på blodprøven og igjen steg spenningen da svaret kom.

Fie hadde ett blodsukker på 19.5, normalt skal det ligge på mellom 4-8. Hun hadde for høye verdier på lever, for høye verdier av kalk og forhøyet crp. 

Veterinæren forklarte meg mye rundt de forskjellige verdiene. I beste fall kan det ha med en allrgi og gjøre. I verste fall har hun er form for kreft. Første behandlingen gikk nå på og starte med antibiotika i 10 dager. Og starte behandling med insulin. Fie skal da gå på spesial diett og få insulin 2 ganger daglig. Så blir det og følge opp blodsukkeret for og se om insulindosen må justeres underveis. Dette blir helt nye rutiner for både Fie og meg. Men jeg klamrer meg til håpet om at dette skal gå bra.

Neste måned skal vi ned igjen for og ta ny blodprøve og dermed sjekke videre Fie`s forhøyede leververdier. Jeg krysser fingrene for gode nyheter da. Og for at Fie fortsatt skal få ett godt og lykkelig liv sammen med oss! Tanken på og miste hun er utrolig vond. Hun står meg så nært og med sitt vinnende vesen og sin herlige personlighet blir hun så spesiell for oss!

Tur til Bergstaulnuten

Idag hadde jeg og Ingrid bestemt oss for og dra på tur. 

Jeg avspaserte noen timer fra jobb så vi fikk anledning til og reise litt tidligere. Heldig du Ingrid som har høstferie. :-D

Sekkene ble pakket og planen var og gå til Bergstaulnuten og spise middag ute i det fri.

Været var bra, akkurat passe turvær og bestige alle bakkene opp til bertstaulnuten i. Vi besteg bakkene i ett rolig tempo (må jo ta hensyn til oss røykere) HeHe! Og Fie da selvsagt. Som vanligvis liker og ta livet med ro. Hun syntes som sin matmor at det var godt med en pust i bakken innimellom. :-)

Over en time senere var vi på toppen. Og for en utsikt! Tinn har jammen mye flott natur!

Gaustatoppen skimtes i det fjerne….

Vel oppe disket “kokken” Ingrid opp med stormkjøkkenet sitt, og satte igang med og lage i stand middagen vår som denne dagen besto av gryterett og ost i pitabrød. Tusen takk Ingrid for nydelig mat! Så lettvint og godt!

Hundene storkoste seg i fjellet. Lina og Bonzo holdt hverandre i aksjon hele tiden. Mens de litt eldre damene holdt trofast stand ved maten.

Tusen takk for turen Ingrid og Bonzo. :-D