fredag 25. juni 2010

Fie og øyne. Igjen!

Stakkar, stakkar Fie min! Gode jenta mi som jeg er så glad i!

S6300104 Etter operasjonen i høst hvor Fie fikk fjernet innovervendte øyehår så har det gått rimelig greit med øynene hennes. Hun har hele tiden rent i øynene, men vi har med salve klart og holde det til det. Vi fikk beskjed av øyespesialist Birgitte Gran Greve den gang at Fie alltid ville være avhengig av øyesalve så lenge hun lever. Så Fie har vært tålmodig og kommer litt slukøret hver gang hun skjønner det er dags for salve. For og ikke gjøre det veldig negativt får hun godbit etter hver gang. I håp om og veie opp litt for hva hun blir utsatt for.

For en måneds tid siden så jeg at Fie begynte og myse! Nei, nei nei tenkte jeg og håpte så lenge jeg kunne at det ikke var kommet noen problemer igjen. Hun begynte og renne mer og ble rød i øyet. Humøret hennes svingte veldig de neste dagene. Enkelte morgener ville hun ikke ha mat, og heller ikke gå ut. Fie er veldig avhengig av meg og blir veldig lykkelig hver gang jeg snakker med hun. :-) Men etter ett par uker var det dager innimellom hvor hun ikke ville kikke på meg i det hele tatt når jeg snakket med hun. Det var veldig uvanlig for hun og være. Jeg bestilte da time hos Birgitte igjen som holder til på petvet på ekeberg.

Fie ble veldig stresset når vi kom inn på petvet. Antagelig har hun godt i minne hva som skjedde der sist. Det var veldig vondt og se hun slik. Hun pustet og peste, satt seg på fanget mitt (og hun er jo ikke akkurat liten), gjemte seg bak meg og holdt på.

Birgitte øyelyste Fie og fant ingen ting. Så farget hun øyet hennes for og se etter sår. Og ja. Fie har sår på øyet!

Vi ble sendt hjem med smertestillende tabletter og dråper, og nye øyedråper som hun da skulle ha 5 ganger om dagen. I håp om at såret skulle leges. Birgitte var ikke så veldig positiv på at det faktisk skulle leges i og med at fie`s øyne er så sensitive som de er. Men det var verdt ett forsøk. Da burde det være bedring om en ukes tid.

Vi reiste hjem, håpet på det beste og startet behandlingen. Etter 2 dager viste det seg at Fie ikke tålte de smertestillende tablettene hun hadde fått. Stakkar Fie hadde bæsjet grønt rundt i hele stuen da jeg kom hjem. Jeg ringte Birgitte igjen og hun fikk resept på nye tabletter. 1 uke gikk og ingen bedring var og se. Dermed blir det ny operasjon på Fie!! Birgitte mener da at Fie`s vev ikke klarer og lege seg selv. Derfor må såret skrapes vekk for at nytt vev skal dannes. Stakkar Fie. Jeg så hvordan hun led etter sist operasjon. Med salver, dråper og medisiner.Samt denne skjermen for at hun ikke skal klore opp noe igjen. Det var nok ett sant mareritt for hun! Og jeg gruer meg til Tirsdag for at hun igjen skal gjennom dette!

Så kommer spørsmålet om hvor langt man skal strekke seg for en god venn?

Fie er ekstremt knyttet til meg og har fulgt meg gjennom tykt og tynnt i 7 år. Hun plages mye med øynene og hun plages av alt styret rundt dette. Hvor langt skal man gå før man kan si at dette påvirker Fie`s livskvalitet såpass mye at hun burde få slippe dette? Dette er det vanskeligste spørsmålet jeg noen gang har stillt meg selv. Og ha råderett til og avslutte en venns liv er ekstremt vondt og vanskelig.

Samtidig har jeg ikke forsikring på Fie og dette tærer utrolig på økonomien. Når man jobber redusert stilling som omsorgsarbeider i kommunen, er alenemor, har hus og bil så er ikke akkurat sparekontoen den største. Og jeg må ta meg fri fra jobben hver gang vi skal innover til Petvet og skaffe barnevakt til Sander. Alt i alt blir dette veldig problematisk.

Jeg føler at jeg ikke kan si stopp nå. Men er det for Fie`s del eller er det for meg??

DSCF1487

2006_1017turokt0055

12 kommentarer:

  1. Jeg skjønner godt om du velger å gi Fie en verdig avsluttning, heller enn å gjennomgå en ny oprasjon.

    Jeg har jo selv sett hvordan disse plagene påvirker henne, og hennes humør...

    SvarSlett
  2. Trist å høre om Fie`s øyeproblemer. Den avgjørelsen du gjør, er jo også for begges del. Du vet nok godt selv, at du vil henne det beste. Men hvis hun har mye vondt, i tillegg til at du også sliter (barn, økonomi, osv), må man kanskje veie opp for hva som er best for begge (alle).

    Hvis du velger operasjonen, håper jeg i hvertfall at dette hjelper henne videre. Uansett, lykke til. Marius

    SvarSlett
  3. Uff Ida, dette var leit å høre! Tenker masse på dere nå. Ingen lett avgjørelse dette nei. Mange ting å ta hensyn til. Uansett hva utfallet blir, er jeg sikker på at du velger rett for dere alle! Lykke, lykke til.

    SvarSlett
  4. Uff, så fælt.. er det ikke et alternativ å fjerne øyet da? jeg har vært borti flere dyr som har klart seg helt fint med et øye.. :)

    SvarSlett
  5. Å, Ida, for en lei situasjon å være i! Stakkars deg og stakkars Fie! Du står overfor et vanskelig valg, men tenk på at dersom du har vurdert og tenkt igjennom konsekvensene av alternativene, blir det valget du da tar, faktisk et riktig valg. Du skal leve med situasjonen, enten den blir slik eller sånn, du har et barn å ta vare på, du har en valp å oppdra, du har Oda, - og du har Fie. Ha tro på at det du velger, er det som er riktig.

    SvarSlett
  6. Dette var trist Ida, både for deg og Fie. Det må være et forferdelig vanskelig valg å ta, og du må ta hensyn til deg selv,Sander og Oda/Lina.

    Apropo å ta øyet, jeg har en nabohund (puddel) som har fjernet det ene øyet, har dårlig syn på det andre, men klarer seg bra. Hun har en sterk psyke riktignok, og er selvsagt veldig avhengig av sin matmor. Nå vet jeg ikke hvordan psyken til Fie er, men at hun er avhengig av deg allerede, det vet vi jo. Hvor lang tid tror dyrlegen det vil det gå før hun har et sår igjen, og må gjennom samme "mølla"? Kanskje trenger du å gjøre operasjonen en gang til, for at du skal få brukt litt tid på prosessen og det hele skal modnes hos deg?
    Lykke til Ida, hva du enn velger, så blir det riktig som Ragnhild sier.

    Klem fra Kero & Nina

    SvarSlett
  7. Å Ida, for et forferdelig valg. Det er innmari vondt å skulle bestemme over liv og død. Det eneste rådet jeg kan gi deg er at du kjenner på magefølelsen din, den er der inne et sted - langt bak de andre "vondtene". Jeg leser Ninas svar og kjenner at jeg tenker litt som henne. Kanskje du må gjennom en siste operasjon på Fie, snakke godt og lenge med dyrlegen og la en evt. avgjørelse om å la Fie få slippe modnes litt?

    Et dypfølt lykke til fra meg Ida.

    SvarSlett
  8. Margrethe, Vegard og Sajo26. juni 2010 kl. 14:44

    Huff og huff-dette var utrolig trist å lese... Alle vi tre på Notodden tenker på dere! Vi håper dere finner en løsning som er til det beste for alle... Stakkar Fie og deg som må ta noen vanskelige valg for framtiden. Mange gode ønsker fra oss

    SvarSlett
  9. Takk kjære dere for gode ord og tanker!
    Jeg er nok ikke moden for og skilles fra Fie enda. Den tiden er ikke kommet føler jeg.
    Så da blir det operasjon på Tirsdag.
    Håper inderlig Fie takler operasjonen fint. Og at hun holder ut rekonvalesenstiden.
    Birgitte er flink til smertelindring på hund. Så det jeg og Fie frykter aller mest er denne grusomme lampeskjermen hun må ha på i 3 uker etterpå. Den er så stiv og uhånterlig at det er en skam. Whiplash krage kaller jeg det.
    Jeg har søkt litt på nettet etter andre alternativer til krage. Og vet det finnes en badering som erstatning for lampeskjermen, men jeg frykter at denne ikke helt holder mål når det gjelder og skjerme øynene for kløing. Vil da tro hun kommer til med bakbena. Noen som har erfaring med denne baderingen?

    SvarSlett
  10. Huff, dette var veldig trist å høre! Stakkars Fie, og stakkars dere også selvfølgelig! Håper operasjonen på tirsdag går fint, så hun slipper mer problemer med øynene! Lykke til!

    SvarSlett
  11. Det er jeg sikker på at er en klok beslutning Ida! Lykke til i morgen, vi krysser fingre og poter for deg og Fie:o)

    SvarSlett
  12. Heisann

    Karhu veier nå 6 kilo. Vi har vært hos veterinæren og han hadde litt ørebetennelse som vi er igang med å fikse..
    Ellers var alt greit hos veterinæren, Karhu fikk vaksinen, han var ikke veldig glad for det men han glemte det straks han fikk en godbit.
    God sommer til dere der oppe!

    SvarSlett