lørdag 30. oktober 2010

- Mer om Diabetes!

Først vil jeg si tusen takk til alle dere som er til støtte for Fie og meg i denne vanskelige tiden. Det varmer og få slik støtte fra fjern og nær. Så tusen takk!

Etter Fie fikk diagnosen Diabetes så har jeg trålet side opp og side ned på nettet for og tilegne meg mest mulig kunnskap om sykdommen. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt mer om det nå.

Diabetes!

Diabetes er en vanlig sykdom hos menneske, hund og katt. Hos diabetes pasienter tar ikke cellene i kroppen opp sukkeret som finnes i blodet. Når blodsukkeret går over en viss grense går sukkeret over i urinen.

Årsaker til Diabetes:

- Arvelighet

- Overvekt

- Autoimmun lidelse

- Skade på bukspyttkjertelen

Middelaldrende tisper har dobbel så høy risiko for og utvikle sykdommen.

Sykdomstegn:

- Økt tørste

- Hyppig urinering

- Nedstemthet

- Redusert allmenntilstand

- Tap av vekt selv om apetitten er stor

- Oppkast

Diagnostisering:

Diagnosen faststilles hos veterinær ved blodprøve og urinprøve. Samt ytre tegn på sykdommen.

Blodsukkeret hos frisk hund skal ligge på mellom 4-8.

Behandling:

Sykdommen er livslang og behandling vil være daglige insulininjeksjoner, spesialfòr for diabetikere, og trim. Regelmessige besøk hos veterinær for og måle blodsukker nivået. Det er vanskelig og finne riktig insulindose så hyppige kontroller gjøres før man finner riktig dose.

Hunder med diabetes er mer mottakelig for infeksjoner i kroppen.

De er også utsatt for øyesykdommen katarakt som fører til redusert syn eller i verste fall blindhet.

Det er anbefalt og sterilisere tisper med diabetes da hormonelle forandringer i løpetiden vil påvirke blodsukkernivåene.

I min leting etter informasjon om diabetes, kom jeg over en interessang forskningsrapport fra Svensk Landbruksuniversitet. De har mellom 1995-2004 gjørt forskning på raser som har påvist Diabetes mellitus. Der gjennomgikk de Agrias database over syke hunder. 180 000 hunder var der registrert. 860 med Diabetes. De 3 rasene som hadde høyest forekomst av diabetes var Australsk terrier, Samojed, Jämthund og Svensk Lapphund.

I og med at mange hundeeiere velger og avslutte livet til en hund med diagnosen Diabetes er overlevelses prosenten lav. I gjennomsnitt overlevde hundene 56 dager etter diagnosen. For de hundene som levde mer enn 1 dag, dvs de hundene som ikke avlivdes direkte eller ikke var døende syke var overlevelses tiden 2 år etter diagnosen.

Etter Fie fikk diagnosen for 1 uke siden har vi vært på kontroll 1 gang. Jeg har kjøpt mitt eget blodsukker apparat slik at det er lettere og følge med på blodsukkeret. Hos Fie ligger blodsukkeret nå på i overkant av 20. Derfor valgte dyrelegen og øke dosen med insulin. Hun får nå 9 enheter på morgenen og 9 enheter på kvelden. Det er like spennende hver gang jeg skal måle blodsukkeret, og til nå har skuffelsen og fortvilelsen vært like stor hver gang. Men i det lengste prøver jeg og beholde håpet om at dette skal gå bra. Selv om jeg må være ærlig og si at jeg sliter med det til tider.

Fie har også i ettertid av behandlingen startet vært plaget med hovne, rennende og vonde øyne. Veterinæren mente jeg skulle kutte ut antibiotikaen i tilfelle Fie reagerte allergisk mot denne. Jeg kuttet den derfor ut umiddelbart. Dagen etter da jeg kom hjem fra jobb var Fie`s øyne verre enn noen gang. Stakkar, stakker Fie. Det tredje øyelokket til Fie var så rødt og hovent at det dekket deler av selve øyet. Jeg heiv meg derfor på telefonen til veterinæren igjen. Og hun begynner nå på øyedråper med antibiotika i steden nå i helgen. Så bærer det til veterinæren for mer undersøkelse til uken. Forhåpentligvis finner han ut av hvorfor det blir slik. Det er så vondt og se på hvordan Fie har forfallt den siste tiden. Og noen ganger stiller jeg meg spørsmål om hvem jeg egentlig gjør dette for. For meg eller for Fie?…

Hun har vært med meg i tykt og tynt i 8 år, og har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Det er fryktelig vanskelig og vondt og ta avgjørelsen om når jeg eventuelt skulle si stopp for Fie`s del. Men Fie er sta og sterk som Ingrid sa, så jeg holder fortsatt fast i de lysglimt som er.

6 kommentarer:

  1. Dette var forferdelig trist å lese :(
    Det høres ikke ut som om Fie har det så veldig bra nå,nei. Håper inderlig på rask bedring. Det er en hunds privilegie å slippe og lide seg gjennom sykdom og smerte, husk det.
    Lykke til Ida og Fie! Tenker på dere.

    SvarSlett
  2. Ja forferdelig trist og nå har jeg lest om og om igjen.
    Ida, du spør deg selv hvem du gjør dette for?
    Skal jeg være helt ærlig og si min mening, da har du ikke noe valg.
    Skjønner godt hvor vondt det blir å miste hende,men det blir bare å utsette avgjøelsen,
    Fie blir ikke bra sånn som du beskriver hun har det nå.
    Venter du for lenge kan du komme til å få så smertelig dårlig samvittighet over du ikke lod hende slippe, før ennda flere lidelser.

    Kjære Ida, du syntes kanskje jeg virker hård, men jeg uttaler meg av erfaring og din kjære Fie vil du alltid bevare i dit hjerte og savnet vil du ha lenge, uansett.
    Og kanskje du vil få mere fred med deg selv. om du gir slipp i tide.
    Bruk litt tid på ekstra kos med Fie her i helgen, om du har anledning og Fie vil kanskje be om å få slippe.

    Men valget er ditt!!!

    Varme tanker sender jeg dere!

    SvarSlett
  3. Det er vondt når dyra har det vondt, blir som med barna våre. Det er jo ofte slik med en sykdom generelt, både for mennesker og dyr, at den drar med seg andre sykdommer, immunforsvaret svekkes, og det hele eskalerer seg til det værre, eller man blir gradvis bedre. Hvor grensen går Ida, må du selv bare finne, og det tror jeg du vil gjøre helt av deg selv.
    Lykke, lykke til. Kero hilser masse til Fie.

    SvarSlett
  4. Trist å lese dette. Det gjør meg vondt på Fies og dine vegne. Håper Fie får det bedre - hvis ikke... vel, det vil aldri være enkelt å ta en slik avgjørelse. Tenker på dere!

    SvarSlett
  5. Jeg kan bare si meg enig med alle over, dette var vond og hjerteskjærende lesning og jeg sender dere alle varme tanker.

    Når du spør om du gjør dette for deg eller Fie, vil jeg si som Nøve at det er en hunds privilegie å slippe å lide seg gjennom sykdom og lidelse. Våre beste venner og følgeskamerater trenger at vi er deres stemme, det er oss de ser til for kjærlighet og glede og også de tunge avgjørelsene - vi er deres alt og de er som oftest vårt alt. Det er vondt og det er tungt, men jeg er sikker på at du vil velge det som er riktig både for deg, men først og fremst for Fie.

    Jeg unner dere og håper på en bedring for vakre Fie og at dere har en god helg og vakker søndag!

    SvarSlett
  6. Så trist, så trist å lese om Fie. Du har strevd mye med helsa hennes, Ida, og dersom du ikke ser at det blir en bedring i Fies livsglede etter en tid, da gir nesten valget seg selv. Du kan tenke på at Fie skal få slippe, men du skal kanskje også få slippe. All bekymringen, all oppmerksomheten og tiden det tar, tar du fra noe annet som du trenger å bruke tid på: Barnet ditt, de andre hundene dine... Dette kan jo være stressende for deg. Det er lov å velge å gjøre det slutt. Men la henne uansett få tid, så du kan bedømme om det er "liv laga". Jeg ønsker dere gode dager og god bedring til Fie!

    SvarSlett