Fie og øyne. Igjen!

Stakkar, stakkar Fie min! Gode jenta mi som jeg er så glad i!

Etter operasjonen i høst hvor Fie fikk fjernet innovervendte øyehår så har det gått rimelig greit med øynene hennes. Hun har hele tiden rent i øynene, men vi har med salve klart og holde det til det. Vi fikk beskjed av øyespesialist Birgitte Gran Greve den gang at Fie alltid ville være avhengig av øyesalve så lenge hun lever. Så Fie har vært tålmodig og kommer litt slukøret hver gang hun skjønner det er dags for salve. For og ikke gjøre det veldig negativt får hun godbit etter hver gang. I håp om og veie opp litt for hva hun blir utsatt for.

For en måneds tid siden så jeg at Fie begynte og myse! Nei, nei nei tenkte jeg og håpte så lenge jeg kunne at det ikke var kommet noen problemer igjen. Hun begynte og renne mer og ble rød i øyet. Humøret hennes svingte veldig de neste dagene. Enkelte morgener ville hun ikke ha mat, og heller ikke gå ut. Fie er veldig avhengig av meg og blir veldig lykkelig hver gang jeg snakker med hun. :-) Men etter ett par uker var det dager innimellom hvor hun ikke ville kikke på meg i det hele tatt når jeg snakket med hun. Det var veldig uvanlig for hun og være. Jeg bestilte da time hos Birgitte igjen som holder til på petvet på ekeberg.

Fie ble veldig stresset når vi kom inn på petvet. Antagelig har hun godt i minne hva som skjedde der sist. Det var veldig vondt og se hun slik. Hun pustet og peste, satt seg på fanget mitt (og hun er jo ikke akkurat liten), gjemte seg bak meg og holdt på.

Birgitte øyelyste Fie og fant ingen ting. Så farget hun øyet hennes for og se etter sår. Og ja. Fie har sår på øyet!

Vi ble sendt hjem med smertestillende tabletter og dråper, og nye øyedråper som hun da skulle ha 5 ganger om dagen. I håp om at såret skulle leges. Birgitte var ikke så veldig positiv på at det faktisk skulle leges i og med at fie`s øyne er så sensitive som de er. Men det var verdt ett forsøk. Da burde det være bedring om en ukes tid.

Vi reiste hjem, håpet på det beste og startet behandlingen. Etter 2 dager viste det seg at Fie ikke tålte de smertestillende tablettene hun hadde fått. Stakkar Fie hadde bæsjet grønt rundt i hele stuen da jeg kom hjem. Jeg ringte Birgitte igjen og hun fikk resept på nye tabletter. 1 uke gikk og ingen bedring var og se. Dermed blir det ny operasjon på Fie!! Birgitte mener da at Fie`s vev ikke klarer og lege seg selv. Derfor må såret skrapes vekk for at nytt vev skal dannes. Stakkar Fie. Jeg så hvordan hun led etter sist operasjon. Med salver, dråper og medisiner.Samt denne skjermen for at hun ikke skal klore opp noe igjen. Det var nok ett sant mareritt for hun! Og jeg gruer meg til Tirsdag for at hun igjen skal gjennom dette!

Så kommer spørsmålet om hvor langt man skal strekke seg for en god venn?

Fie er ekstremt knyttet til meg og har fulgt meg gjennom tykt og tynnt i 7 år. Hun plages mye med øynene og hun plages av alt styret rundt dette. Hvor langt skal man gå før man kan si at dette påvirker Fie`s livskvalitet såpass mye at hun burde få slippe dette? Dette er det vanskeligste spørsmålet jeg noen gang har stillt meg selv. Og ha råderett til og avslutte en venns liv er ekstremt vondt og vanskelig.

Samtidig har jeg ikke forsikring på Fie og dette tærer utrolig på økonomien. Når man jobber redusert stilling som omsorgsarbeider i kommunen, er alenemor, har hus og bil så er ikke akkurat sparekontoen den største. Og jeg må ta meg fri fra jobben hver gang vi skal innover til Petvet og skaffe barnevakt til Sander. Alt i alt blir dette veldig problematisk.

Jeg føler at jeg ikke kan si stopp nå. Men er det for Fie`s del eller er det for meg??

Lina vs Kero

Ettersom Lina nå vokser ser jeg mer og mer av hvor lik hun er sin far Kero.

Hode, ører, hale og pels er helt likt Kero som valp. Hun har til og med arvet Kero`s fargede tær. :-)

Jeg måtte bare ha litt morro med og sette inn bilde av de 2 ved siden av hverandre. :-)

Kero (på det lille bilde) er her ca 3-4 måneder. Lina er 10 uker. Utvikler hun seg i like positiv retning som sin far så lover det godt i utstillingsringen fremover. :-) Da er det bare og håpe fremover at alt det andre også faller på plass.

I gemyttet er hun også lik sin far. Hun er tøff, uredd, veldig aktiv og sosial. Akkurat som sin far!

NLK Drammen 2010

Det ble en herlig dag i Drammen. Været var strålende, dog noe varmt for våre pelskledde venner, hyggelige mennesker og mange flotte hunder! :-)

Lappejentas Jippi gjorde virkelig storslam denne dagen! Blandt så mange blåe sløyfer gikk hun av med sieren og ble BIR og BIS 2!!! :-) Ikke dårlig av en frøken som kun er 13 måneder gammel og har sin første debut i offisiell utstilling! Vakre, vakre Jippi! Nå går vi strake veien mot championatet! :-)

Etter og ha stillt ut hund i 10 år. Ble det er ny og litt merkelig opplevelse for meg som handler i ringen. Noe av det første dommeren sa var at det var synd jeg var så dårlig på og handle hunden min når den var så vakker! Hørt sånn! :-) Dommeren så nok noe i Jippi som han gjerne ville ha frem. Disse “rett ut” justeringene på meg som handler gjorde meg egentlig bare forferdelig stresset! Men rådene hans var godt ment så selvfølgelig tar jeg de med meg. Espen Engh er selv en erfaren og meget dyktig handler. Noen han ønsket mange skulle trene videre på.

Dommeren hadde lagt lista ekstremt høyt idag. Kun ett fåtall fikk rød sløyfe. Kun 2 ck ble delt ut blandt de 38 påmeldte. En av de få som fikk rød sløyfe var Lappejentas Georgous Bonnie. Så gratulere til deg Mona. Ingen dum bragd og få rød sløyfe for denne dommeren.

Jeg syntes det er trasig og se at det på en spesial utstilling med 38 påmeldte hunder kun deles ut ett fåtall rødt. Jeg var ikke enig i alle dommerens avgjørelser, men samtidig forteller dette oss oppdrettere at vi må jobbe videre med og tillære oss kunnskap om avel. Vi som oppdrettere har ett enormt ansvar og en stor utfordring fremfor oss. Vi skal avle frem hunder som ligger så tett oppunder rasestandaren som mulig, samtidig skal den være frisk og ha hode på plass. Ingen lett oppgave nei!

Forhåpentligvis kjøres det tiltenkte seminaret av stabelen på Biri neste år. Da håper jeg så mange som mulig vil ta del i det!

Lille Lina var med som heiagjeng i går. :-) Hun viser veldig positive egenskaper i selskap med så mye ukjente STORE hunder og nye mennesker. Og takk til mamma`n til Chris som var så snill og passe hun. :-) Var nesten redd jeg kom til og kjøre hjem uten Lina. HeHe!

Lille Max var også med til Drammen. Han og Amund stillte i valpeklassen. Max ble BIR valp og BIS 2. :-) Grattis Amund! Du var dyktig i ringen med Max. Er veldig spent på hvordan det går videre med de 2 i ringen. :-) Max ser veldig, veldig lovende ut. Så dette kan ikke annet enn og bli bra!

Nå er det bare og nyte sommervarmen som endelig har kommet og se frem mot Biriutstillingen!