onsdag 20. april 2011

Ett lite tilbakelikk

Her hos oss har det desverre ikke vært så mye tid til blogging den siste tiden. Dagene går i ett med jobb, barn og hunder. Vi har også felt ett stort bjørketre i hagen her som tar myyyye tid og rydde opp i. Men heldige er vi som slipper og kjøpe ved til vinteren. Her er det nok og ta av.

Siden sist jeg skrev i bloggen har K-kullet rukket og bli 1 år. Hipp Hurra for dere! Lina er fremdeles full av noen artige, og andre ikke fullt så artige påfunn. Hun har sluttet og hente alt mulig rart som hun legger seg under stuebordet for og destruere. BRA! Men samtdig har hun vist at hun er litt av en utbryterdronning. Titt og ofte er hun og se på utsiden av gjerdet. Stadig noen nye teknikker for og utforske ulovlig terreng. Lina fikk sin første løpetid rett etter hun fylte ett år. Jeg begynte nesten og bli en anelse bekymret her for at løpetiden ikke skulle komme. Siden de tispene jeg før har hatt har hatt sin første løpetid mellom 6-9 måneders alder. Men der gjorde Lina meg en erfaring rikere. Nå hersker det full forvirring her om hvem som skal befrukte hvem. Siden Fie også er i løpetid bytter de på og prøve befrukte hverandre. Og sånn som de styrer og ordner for og prøve og få til dette her. Må le av de jeg altså. Ingen kan komme og si at løpetid ikke gjør noe med hodet til tispene også.

Som en del av dere allerede vet så vi oss desverre nødt til og omplassere vår alles kjære, gode Oda. Hun og Fie begynte plutselig og slåss. 3 kamper på kort tid som slettes ikke var noen bagateller gjorde sitt til at vi tok dette tunge valget. Det var helt tydelig at noe mellom de var veldig, veldig, ugreit. Noe som stresset både de og oss. Vi ble nødt til og endre vårt hundehold og vi kunne ikke lenger gå tur alene med alle 3. Slik vi alltid har kunnet gjøre. Ikke orket vi og se på at de skadet hverandre på den måten de gjorde heller. Da jeg hørte at Inger og Harald var på utkikk etter en voksen tispe så tok jeg kontakt med Inger og fortalte om Oda. De var veldig positive til og ta imot Oda og tok turen opp til Rjukan ett par dager etterpå. Da vi hadde sittet og snakket en stund var jeg overbevist om at dette var den riktige familien for Oda. Jeg var helt sikker på at Oda ville passe veldig godt inn i Inger og Harald sitt liv. Og de hadde virkelig ett indre ønske om at Oda skulle bli en del av deres familie. Det var utrolig leit og se Oda gå. Og savnet ble veldig stort de neste dagene. Men meldingene fra Inger om at alt gikk bra, at Oda spiste og virket glad gjorde alt så mye lettere. Så tusen takk for at dere, Inger og Harald, gir Oda den kjærligheten hun trenger.

DSCF2442

   Oda og Lina i januar

DSCF2447

Oda koser seg i snøen

En dag da vi jobbet med ved kom det en artig liten krabat hoppende.

DSCF2570

DSCF2571

Ønsker dere alle en riktig god    påske!