Her hos oss har det desverre ikke vært så mye tid til blogging den siste tiden. Dagene går i ett med jobb, barn og hunder. Vi har også felt ett stort bjørketre i hagen her som tar myyyye tid og rydde opp i. Men heldige er vi som slipper og kjøpe ved til vinteren. Her er det nok og ta av.
Siden sist jeg skrev i bloggen har K-kullet rukket og bli 1 år. Hipp Hurra for dere! Lina er fremdeles full av noen artige, og andre ikke fullt så artige påfunn. Hun har sluttet og hente alt mulig rart som hun legger seg under stuebordet for og destruere. BRA! Men samtdig har hun vist at hun er litt av en utbryterdronning. Titt og ofte er hun og se på utsiden av gjerdet. Stadig noen nye teknikker for og utforske ulovlig terreng. Lina fikk sin første løpetid rett etter hun fylte ett år. Jeg begynte nesten og bli en anelse bekymret her for at løpetiden ikke skulle komme. Siden de tispene jeg før har hatt har hatt sin første løpetid mellom 6-9 måneders alder. Men der gjorde Lina meg en erfaring rikere. Nå hersker det full forvirring her om hvem som skal befrukte hvem. Siden Fie også er i løpetid bytter de på og prøve befrukte hverandre. Og sånn som de styrer og ordner for og prøve og få til dette her. Må le av de jeg altså. Ingen kan komme og si at løpetid ikke gjør noe med hodet til tispene også.
Som en del av dere allerede vet så vi oss desverre nødt til og omplassere vår alles kjære, gode Oda. Hun og Fie begynte plutselig og slåss. 3 kamper på kort tid som slettes ikke var noen bagateller gjorde sitt til at vi tok dette tunge valget. Det var helt tydelig at noe mellom de var veldig, veldig, ugreit. Noe som stresset både de og oss. Vi ble nødt til og endre vårt hundehold og vi kunne ikke lenger gå tur alene med alle 3. Slik vi alltid har kunnet gjøre. Ikke orket vi og se på at de skadet hverandre på den måten de gjorde heller. Da jeg hørte at Inger og Harald var på utkikk etter en voksen tispe så tok jeg kontakt med Inger og fortalte om Oda. De var veldig positive til og ta imot Oda og tok turen opp til Rjukan ett par dager etterpå. Da vi hadde sittet og snakket en stund var jeg overbevist om at dette var den riktige familien for Oda. Jeg var helt sikker på at Oda ville passe veldig godt inn i Inger og Harald sitt liv. Og de hadde virkelig ett indre ønske om at Oda skulle bli en del av deres familie. Det var utrolig leit og se Oda gå. Og savnet ble veldig stort de neste dagene. Men meldingene fra Inger om at alt gikk bra, at Oda spiste og virket glad gjorde alt så mye lettere. Så tusen takk for at dere, Inger og Harald, gir Oda den kjærligheten hun trenger.
Oda og Lina i januar
Oda koser seg i snøen
En dag da vi jobbet med ved kom det en artig liten krabat hoppende.
Ønsker dere alle en riktig god påske!
Ja, det har skjedd masse hos dere!! Det å gi fra seg en hund det må være kjempe tungt, men som du skriver når hun da ikke hadde det godt og 2 av hundene sloss da var nok dette det riktige valget.
SvarSlettJeg var å hilste på Oda hos Inger og Harald sist søndag sammen med Roxie. Oda er så kosen og snill en hund. Satt jeg meg ned så kom hun og ville koses for Oda mente nok det at jeg trengte jo ikke bare sitte der!!!! Oda og Roxie gikk kjempe fint sammen!! Noe voldsom lek ble det ikke, det var gankse varmt og så hadde jo Oda løpetid. Men Oda har det nok som "plommen i egget" hos Inger og Harald!!
God Påske til dere!!
Trist at Oda måtte forlate dere, men tenk for en glede for Inger å de..De stooor koser seg jo med fine Odajenta..Det var jo en perfekt match ;)
SvarSlettGode, snille Oda mor! trist at ho måtte reise fra dere!! Nanook og Oda er nok ganske like, hvertfall når det gjelder kos, og mat!! Fint at ho ikke reiste lenger, og at ho har det godt! Vi har jo en mulighet til å hilse på "mamma" når vi er på Rjukan! God påske, og hils Sander, mange klemmer til han! Hilsen astrid
SvarSlettUff, det er nok leit å sende bort Oda, men det er nok betre at hundane slepp å krangle slik heile tida! :)
SvarSlettHåpar de har hatt ein flott påske!
Uffda, det var jo trist å lese at Oda måtte forlate dere, men også gledelig at dere har funnet godt hjem til henne - Det var jo veldig flott.
SvarSlettSå Lina er litt av en utbryterdronning altså. Da ligner hun på søsteren. Kira stikker også om hun hadde fått sjansen. Flere ganger slapp minsten vår på 2 Kira ut i hagen uten at jeg oppdaget det med det samme, og da så hun sitt snitt til å komme seg på utsiden av gjerdet. Som Lina - fant hun også stadig noen nye teknikker for å komme seg på tur alene. Hun kom hjem igjen etter en times tid hver gang, og området er trygt (skog osv), men det er jo slett ikke så greit med tanke på at hun er en tispe.
Jeg tror Kira er inne i en begynnende løpetid - så ivrig er hun etter å utforskje ulovlig terreng. Så nå har far i huset sikret gjerdet med plank nede og vi er blitt flinkere til å lukke porten selv om vi er hjemme - i tilfelle småtten skulle slippe Kira ut på tur :)
Ja, det har sine utfordringer med hund :)
Men Kira er uttrolig snill og veldig rolig hund. Vi får veldig mye skryt og at hun ser så snill og god ut og det er hun. Hun har også heldigvis sluttet med å hente ting under bordet for å knaske det i stykker. Det har røket en del leker underveis, men ingen viktige ting, så ingen krise i forhold mellom henne og barna :)
Det var en liten oppdatering fra Kira heimen.
Ønsker dere en riktig god sommer alle sammen.