God Jul!

Vi på Lappejentas Kennel ønsker alle våre valpekjøpere og

Lapphundvenner en riktig god jul

og ett fredfullt nytt år!

Kongsberg 13.11.11

Nå er årets Kongsberg utstilling overstått. Det var veldig bra med påmeldinger i år. 20 voksne og 5 valper var med.
Det er en stund siden Lina og jeg var på utstilling sist. Så det var veldig morro og være i gang
igjen. :-)
Christian var så snill og viste Lina for meg. Og Lina, ja hun har en utstråling og glede som man bare ikke kan la være og like. Hun løp som en gud rundt i ringen og sto som en påle med viftende hale. Kjempemorro syntes hun. Og hun viste seg absolutt fra sin beste side idag. Det holdt helt opp og hun ble beste tispe av 6 tisper med ck og deretter BIM! :-)
Max gikk helt til topps også denne gangen. :-) Christian og jeg er sååå heldig som har fått gleden av og eie en så flott hund som han. Han gikk også hen og vant gruppe 5!!!! Hipp Hurra for Max og for Amund som er så flink med han.

                                                                        BIR og BIM
Her er kritikken til Lina:
18 mnd, velproposjonert med god reisning, utmerket uttrykk, kunne hatt mer utfylt neseparti, korrekt bitt, utmerket øyne, tilstrekkelig sterk skalle, bra ører, god hals, sterk overlinje, velansatt hale, flott forbryst, velutviklet kropp, bra pels, energiske bevegelser med god skrittlengde og driv, kunne vært mer stabil foran og bak, bra temperemang.

Nanook og Sajo var også på Kongsberg i år. De fikk begge blå sløyfe idag. Var kjempekoselig og se dere alle igjen. :-)

Besøk

Etter lang tids tørke her på bloggen vil jeg igjen prøve og oppdatere litt om livet her hos oss.

Om Søndagen hadde vi besøk av Lina`s bror Nanook, hans "bror" Tohka og sjefen i huset deres Astri. Det var veldig hyggelig og se de alle sammen igjen. Tohka var like blid som alltid. :-) Nanook var full av liv og lyd. Han syntes nok Lina var litt treg til tider og prøvde og erte henne i gang. HeHe! Lina tror jeg egentlig syntes broren sin var skikkelig irriterende og litt streng til tider ble hun også.

Det er rart og se hvor forskjellig disse valpene kan utvikle seg fra det man tror i utgangspunktet. Nanook var en liten plugg her hos oss. Han var vel omtrent like bred som han var høy. Skikkelig kraftkar. Nå er han høy og smal. Ikke akkurat i den retningen som jeg hadde tenkt han ville utvikle seg. Men han er jo enda ung, og noen hanner er ikke ferdig utviklet før de er mellom 3 og 4 år. Så vi får se om mine antakelser blir mer riktig etterhvert. Kameraet var ikke helt på min side denne dagen, men legger ut de bildene som ble noe.

Nanook sitter bamse

Lina og Nanook i full lek

Til minne om Fie

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.
Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnb uebroen.       
Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.
Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.
Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet ellerlemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.
Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate.
Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten…
Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…
Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.
Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….
Takk for alle gode minner du ga oss Fie!
Du vil alltid være med oss!

Ett lite tilbakelikk

Her hos oss har det desverre ikke vært så mye tid til blogging den siste tiden. Dagene går i ett med jobb, barn og hunder. Vi har også felt ett stort bjørketre i hagen her som tar myyyye tid og rydde opp i. Men heldige er vi som slipper og kjøpe ved til vinteren. Her er det nok og ta av.

Siden sist jeg skrev i bloggen har K-kullet rukket og bli 1 år. Hipp Hurra for dere! Lina er fremdeles full av noen artige, og andre ikke fullt så artige påfunn. Hun har sluttet og hente alt mulig rart som hun legger seg under stuebordet for og destruere. BRA! Men samtdig har hun vist at hun er litt av en utbryterdronning. Titt og ofte er hun og se på utsiden av gjerdet. Stadig noen nye teknikker for og utforske ulovlig terreng. Lina fikk sin første løpetid rett etter hun fylte ett år. Jeg begynte nesten og bli en anelse bekymret her for at løpetiden ikke skulle komme. Siden de tispene jeg før har hatt har hatt sin første løpetid mellom 6-9 måneders alder. Men der gjorde Lina meg en erfaring rikere. Nå hersker det full forvirring her om hvem som skal befrukte hvem. Siden Fie også er i løpetid bytter de på og prøve befrukte hverandre. Og sånn som de styrer og ordner for og prøve og få til dette her. Må le av de jeg altså. Ingen kan komme og si at løpetid ikke gjør noe med hodet til tispene også.

Som en del av dere allerede vet så vi oss desverre nødt til og omplassere vår alles kjære, gode Oda. Hun og Fie begynte plutselig og slåss. 3 kamper på kort tid som slettes ikke var noen bagateller gjorde sitt til at vi tok dette tunge valget. Det var helt tydelig at noe mellom de var veldig, veldig, ugreit. Noe som stresset både de og oss. Vi ble nødt til og endre vårt hundehold og vi kunne ikke lenger gå tur alene med alle 3. Slik vi alltid har kunnet gjøre. Ikke orket vi og se på at de skadet hverandre på den måten de gjorde heller. Da jeg hørte at Inger og Harald var på utkikk etter en voksen tispe så tok jeg kontakt med Inger og fortalte om Oda. De var veldig positive til og ta imot Oda og tok turen opp til Rjukan ett par dager etterpå. Da vi hadde sittet og snakket en stund var jeg overbevist om at dette var den riktige familien for Oda. Jeg var helt sikker på at Oda ville passe veldig godt inn i Inger og Harald sitt liv. Og de hadde virkelig ett indre ønske om at Oda skulle bli en del av deres familie. Det var utrolig leit og se Oda gå. Og savnet ble veldig stort de neste dagene. Men meldingene fra Inger om at alt gikk bra, at Oda spiste og virket glad gjorde alt så mye lettere. Så tusen takk for at dere, Inger og Harald, gir Oda den kjærligheten hun trenger.

   Oda og Lina i januar

Oda koser seg i snøen

En dag da vi jobbet med ved kom det en artig liten krabat hoppende.

Ønsker dere alle en riktig god    påske!

Kongsberg 2011

Stolt BIR og BIM vinner på Kongsberg
En stor gratulasjon til Veronica og Kaiak som gikk helt til topps denne dagen!

Lina

Eileen og Jippi i ringen
Vakre Jippi

I helgen gikk årets spesialutstilling på Kongsberg av stabelen.

Så mange flotte hunder og mennesker kan man bli overveldet av. Og værgudene viste seg fra sin beste side. Da kan det liksom ikke bli bedre da.

Ideen bak Kongsberg utstillingen kom en gang i tiden fra meg. Huff årene flyr så fort så husker ikke i farten hvilket år kongsberg utstillingen ble en realitet. Ideen bunnet ut i tankene om at 3 spesial utstillinger var lagt midt på sommeren. En årstid hvor våre 4 bente venner som regel ikke viser seg fra sin beste side pelsmessig. Mange lapphunder liker også dårlig og trave rundt i 30 varmegrader. Og mange viser tydelig hva de syntes om det. Som stakkar Lina på Biri i fjor hvor hun helst ville være inni dommerteltet hvor det var skygge. :-)

Jeg mente at det burde gå ann og finne egnet sted og tid for en vinterutstilling. Ett sted som omtrent lå midt i landet for at flest mulig kunne delta. Jeg hadde vært på hundehytta på kongsberg på noen kurs og så absolutt potensiale for og holde en utstilling her. Takk til dere som bidro til og gjøre ideen til en realitet. Og tusen takk til de som har drevet utstillingen videre. Så velorganisert. Fikk "refs" for at jeg har trekt meg ut fra organiseringen av utstillingen i år. Så jeg lover og komme sterkere tilbake neste år Jørn. :-)

Vi ankom utstillingen noe senere enn hva som var planen. Da vi ankom utstillingen var Lappejentas Kero i ringen. Han oppførte seg eksemplarisk. Siden dette var Marius sin første gang i ringen så gleder vi oss til neste gang. Håper det ga mersmak. :-)

Lappejentas Jippi, Japp, Janos, Georgous Bonnie "Tuuli" og Nalle var også til stede. Kjempehyggelig at dere stiller opp.

Linda ville ikke stille Jarek selv. Derfor ble det meg og han i ringen. Han er en ordentlig mammadalt og syntes egentlig at det er ganske unødvendig og løpe rundt i ring på den måten. Og det viste han tydelig! Hver gang vi passerte stedet hvor matmor sto bråstoppet han og nektet og løpe videre. Var akkurat som han tenkte: "dette her er så dumt. Jeg går så kan du løpe rundt her" :-) HeHe! Han er så rar den hunden. Men vi gikk da ut med en god kritikk og blå sløyfe, very good. Øverste halvdel av very good er etter det gamle systemet rød sløyfe.

Japp alias Jarek

For Linas del var dette hennes første gang i ringen i offisiell klasse. Jeg var kjempeimponert over hvor godt hun taklet dette. Hun sto kjempefint hele tiden. Og var så stolt av seg selv så halen gikk hele tiden. Flinke jenta mi det. Lina fikk rød sløyfe og exellent. Hun ble nr 4 i klassen men denne gangen uten CK. Kritikken var det ingen ting og si på:

" 11 måneder. Harmonisk, velbygget tispe, gode ører, mørke øyne, godt bitt, god hals, fast rygg, velansatt hale, muskuløs, godt vinklet bakpart, passe dyp brystkasse, beveger seg paralelt bak, litt bløte mellomhender, god pelsfarge og temperemang."

Dommeren var også blid og hyggelig. Og var flink med hundene. Akkurat slike dommere er det spesialt viktig og ha på rasespesialer.

Lina og jeg i ringen (bildet er lånt av Marius og Mari)

Max var også med på utstilling. Vakre, vakre Max gikk avgårde og vant sin klasse med CK. Til slutt ble han plassert som 4. beste hann. Tusen takk til deg Christian som er så flink til og vise han frem.

Gleder meg allerede til neste års Kongsberg utstilling! :-)

Er det noen her som er gode på blogg som kan fortelle meg hvorfor bilder jeg setter inn alltid legger seg i toppen av innlegget? Og ikke der jeg er når jeg setter inn bildet. Huff så forferdelig tungvint dette er.