Etter operasjonen

Tirsdag morgen vendte vi nesen mot Oslo og Ekeberg dyreklinikk.

Da var dagen kommet hvor Fie`s øyne igjen skulle opereres. Vi hadde time klokken 13 og var der akkurat til tiden. Det viste seg da at øyespesialist Birgitte var litt forsinket for dagen så vi var pent nødt til og vente. Da vi hadde fyllt ut nødvendige papirer ville damen bak skranken ta med seg Fie og sette hun i ett bur bak der!!!! Fie som er som hun er, er det vanskelig nok for om hun skal bli med fremmede om ikke hun skal sitte i ett bur “baki der” på en ukjent plass. Så jeg og Fie gikk heller en tur og fikk shoppet litt i dyrebutikken ved siden av.

I helgen før operasjonen så jeg en liten flekk på Fie`s venstre øye også. Det så egentlig ut som ett rusk som hadde lagt seg der. Så jeg sjekket det igjen på tirsdag før vi dro nedover. Og jada det var der enda. Så jeg viste dette til Birgitte når Fie skulle bedøves. Hun skulle kikke på det.

Timen etterpå føltes lang fra Fie ble båret ut på operasjonssalen. Men heldigvis hadde jeg Astri og skravle med på telefonen mens jeg ventet. Takk Astri! :-)    

Da Birgitte kom ut må jeg si at jeg var utrolig spent på hvordan dette hadde gått….

Såret på Fies høyre øye var dypt. Så hun hadde fjernet alt løst og betent vev og rutet hornhinnen med en spesialkanyle for og hjelpe såret med og gro. På det andre øyet var det begynnende sår, med tillegg av porøse netthinner. Birgitte kunne fortelle når hun begynte og skrape på netthinnen så sprakk nethinnen opp på samme måte som maling gjør når du stryker over med krakeleringslakk. Denne tilstanden heter Superfisiell keratitt, noe som er sett hos spesielt Boxer hund. Alle hunder som får denne sykdommen er over 5 år gammel. Jeg har trålet side opp og side ned på nettet for og finne informasjon om dette, men ikke lett og finne noe på norsk. Så takk Google oversetter! :-) 

Birgitte turte ikke annet enn og håpe at sårene nå ville gro. Så vi går noen utrolig spennende uker i møte før neste kontroll.

Fie får nå smertestillende hver fjerde time, Atropin øyedråper X 2 og øyedråper med antibiotika X 4. Samt at hun skal gå med skjerm de neste to og en halv ukene.

Fie var veldig urolig de 2 neste dagene. Hun gråt mye, og flyttet seg mye rundt. Så jeg besluttet og ligge på sofaen med hun slik at jeg hørte hun om det skulle være noe. Den første natten var jeg oppe 2 ganger for og gi smertestillende. I natt har jeg ikke våknet av hun. Det tyder på at hun har vært roligere.

I og med at Fie har porøse netthinner så er hun ekstremt utsatt for skader på øynene. Så hun må da gå på Lamiktal øyesalve fire ganger om dagen resten av sitt liv for og holde dette i sjakk.

Man tenker jo en del når en man er veldig glad i kommer i en slik situasjon. Konklusjonen jeg har kommet til er at jeg skal gjøre mitt ytterste for og hjelpe Fie med og holde dette i sjakk. Men samtidig skal hun ikke sitte i glassbur for og skjerme øynene. Hun skal få full livskvalitet som hun er vant til. Hun skal få være med i skogen og fjellet, få springe masse løs som før. Er vi så uheldige at hun vil få sår igjen så kan jeg i hvertfall tenke tilbake på hvor lykkelig hun var når hun sprang i skogen og fjellet!!