Oppsummering av året!

Så var det kun en liten uke til jul!

På grunn av kennelhosten som har herjet her i huset har det blitt rolig med turer og kos i naturen. Men nå er det heldigvis på hell og vi håper det blir mange turer ut i naturen i disse juletider. Hundene skal jo også ha sitt mellom vask, baking, julegavehandel osv.

I helgen tenkte jeg at jeg skulle koke og tørke lever. Lever en en av de tingene som ikke påvirker blodsukkeret til Fie for mye. Tipper de ikke sier nei takk til det! :-)

Det er skjedd en del ting i forhold til kennelen i løpet av året. Og vi vil takke alle våre flotte valpekjøpere som følger opp avtaler, og legger ned mye jobb i deres hunder.

I løpet av året er 9 hunder fra oss hd-rønket.

5 med A hofter

3 med B hofter. 1 er det enda ikke kommet noe resultat på.

7 er øyelyst. Inkludert Oda og Kero

6 UA

1 PHTVL/PHPV

Lappejentas Jippi har gjort store fremganger i utstillingsringen. På NLK Drammen ble hun BIR blandt 38 påmeldte hunder, og 2 BIS. På sin andre utstilling ble hun BIR blandt 18 påmeldte hunder. Samtidig har hunder fra oss dratt inn flere CK og HP i løpet av året! Forhåpentligvis blir Jippi mamma til ett kull her hos oss i løpet av neste år.

Lappejentas Gadi Nalle ble i år godkjent ettersøkshund. Grattis til Nøve og Nalle! :-) Dette er den tredje hunden fra vår kennel som har jobbet seg til denne godkjenningen! Noe vi er veldig stolte av. :-)

29.01 blir Dagolas Qultapoju “Max” født. En hanne både jeg og Christian hadde mye tro på. Så vi bestemte oss for og importere denne flotte karen til Norge. I løpet av året har Max både Cert og CK, samtidig får han tittelen Nordisk Juniorvinner 2010 på Lillestrøm. Takk til Amund som tar så godt vare på Max for oss.

31.03 blir vårt K-kull født med 7 velskapte valper. Vi sparer her Lappejentas Kaunis-Kaia “Lina her hjemme. En jente full av liv som vi har store forhåpninger til i fremtiden. 

Jeg fikk idag tilsendt 2 flotte bilder som jeg ville dele med meg

Lappejentas Falco

Lappejentas Grim

Så årets julekort

En riktig god jul og alt godt i det nye året ønsker vi på Lappejentas kennel alle våre gode valpekjøpere,

og 2 og 4 bente hundevenner!

Hundevenner!

Idag pakket vi, Christian, Max, Ingrid og jeg sekken og vandret ut på tur i åsen i austbygda. Hele 9 hunder var med på tur! Og jeg blir helt fasinert over hvor lite bråk det er når hundene er samlet. For det er absolutt ingen selvfølge at så mange hunder går i sammen uten tumulter som ikke bor sammen til vanlig. Jeg er full av begeistring over hvor snille og gode hunder vi har. :-)

Planen idag var og sneise pølser og pinnebrød. Så vi fant en plass og rastet der for og lage bål.

Mens vi satt der og sneiset utviklet det seg en liten konkurranse om og sneise det fineste pinnebrødet. Man får ikke mer morro enn hva man lager selv… HeHe! Til slutt måtte jeg vel kaste i håndkleet og innrømme at Ingrid sine ble nok best. :-) Men jeg var tett oppunder! :-)   

Ingrid hadde med en liten dessert som overraskelse i sekken. Stekt banan med smeltet sjokolade. Noen av de så kanskje lite delikat ut. Men veldig, veldig godt var det! Måtte nesten ta bilde av christian sin. :-)

Hundene storkoste seg på tur. Noe dere ser på bildene under.

Så bar det hjem igjen etter en meget vellykket tur!

Utstillingstrening!

Idag inviterte jeg til utstillingstrening på Mæl. Og det var veldig hyggelig at det kom så mange. Alltid blir det veldig hyggelige treff når vi samles. De som tok turen til Mæl var Margrethe og Vegard med Sajo, Christian med Max, Eileen og Christoffer med Jippi, Ingrid og Max med Bonzo, Eilin med Kiva og Kathe med sin Flat Coated Retriever. En liten “outsider” med alle lappene rundt seg. HeHe!

Vi holdt på i 3 timer med korte intervaller. Kjempefin og nyttig trening ble det for oss alle. 

Lina har blitt ganske flink på stå nå. Travingen er det så som så med til tider. Frøkna er jo ung og vil gjerne løpe fort, fort, fort. Det er jo det som er gøy! :-) Så vi får bare fortsette med og trene trav frem mot utstillingen på Kongsberg neste helg. Lina ser ganske lovende ut, så jeg vil jo gjerne at hun skal bli god på og oppføre seg riktig i ringen slik at dette ikke er noe som ødelegger for hun.

På slutten av dagen ble det tid for og ta litt oppstillingsbilder av de som var igjen.

Jippi

Kiva

Bonzo

Sajo

Max

Lina

Tusen takk til dere som var til stede for en super dag!

- Mer om Diabetes!

Først vil jeg si tusen takk til alle dere som er til støtte for Fie og meg i denne vanskelige tiden. Det varmer og få slik støtte fra fjern og nær. Så tusen takk!

Etter Fie fikk diagnosen Diabetes så har jeg trålet side opp og side ned på nettet for og tilegne meg mest mulig kunnskap om sykdommen. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt mer om det nå.

Diabetes!

Diabetes er en vanlig sykdom hos menneske, hund og katt. Hos diabetes pasienter tar ikke cellene i kroppen opp sukkeret som finnes i blodet. Når blodsukkeret går over en viss grense går sukkeret over i urinen.

Årsaker til Diabetes:

- Arvelighet

- Overvekt

- Autoimmun lidelse

- Skade på bukspyttkjertelen

Middelaldrende tisper har dobbel så høy risiko for og utvikle sykdommen.

Sykdomstegn:

- Økt tørste

- Hyppig urinering

- Nedstemthet

- Redusert allmenntilstand

- Tap av vekt selv om apetitten er stor

- Oppkast

Diagnostisering:

Diagnosen faststilles hos veterinær ved blodprøve og urinprøve. Samt ytre tegn på sykdommen.

Blodsukkeret hos frisk hund skal ligge på mellom 4-8.

Behandling:

Sykdommen er livslang og behandling vil være daglige insulininjeksjoner, spesialfòr for diabetikere, og trim. Regelmessige besøk hos veterinær for og måle blodsukker nivået. Det er vanskelig og finne riktig insulindose så hyppige kontroller gjøres før man finner riktig dose.

Hunder med diabetes er mer mottakelig for infeksjoner i kroppen.

De er også utsatt for øyesykdommen katarakt som fører til redusert syn eller i verste fall blindhet.

Det er anbefalt og sterilisere tisper med diabetes da hormonelle forandringer i løpetiden vil påvirke blodsukkernivåene.

I min leting etter informasjon om diabetes, kom jeg over en interessang forskningsrapport fra Svensk Landbruksuniversitet. De har mellom 1995-2004 gjørt forskning på raser som har påvist Diabetes mellitus. Der gjennomgikk de Agrias database over syke hunder. 180 000 hunder var der registrert. 860 med Diabetes. De 3 rasene som hadde høyest forekomst av diabetes var Australsk terrier, Samojed, Jämthund og Svensk Lapphund.

I og med at mange hundeeiere velger og avslutte livet til en hund med diagnosen Diabetes er overlevelses prosenten lav. I gjennomsnitt overlevde hundene 56 dager etter diagnosen. For de hundene som levde mer enn 1 dag, dvs de hundene som ikke avlivdes direkte eller ikke var døende syke var overlevelses tiden 2 år etter diagnosen.

Etter Fie fikk diagnosen for 1 uke siden har vi vært på kontroll 1 gang. Jeg har kjøpt mitt eget blodsukker apparat slik at det er lettere og følge med på blodsukkeret. Hos Fie ligger blodsukkeret nå på i overkant av 20. Derfor valgte dyrelegen og øke dosen med insulin. Hun får nå 9 enheter på morgenen og 9 enheter på kvelden. Det er like spennende hver gang jeg skal måle blodsukkeret, og til nå har skuffelsen og fortvilelsen vært like stor hver gang. Men i det lengste prøver jeg og beholde håpet om at dette skal gå bra. Selv om jeg må være ærlig og si at jeg sliter med det til tider.

Fie har også i ettertid av behandlingen startet vært plaget med hovne, rennende og vonde øyne. Veterinæren mente jeg skulle kutte ut antibiotikaen i tilfelle Fie reagerte allergisk mot denne. Jeg kuttet den derfor ut umiddelbart. Dagen etter da jeg kom hjem fra jobb var Fie`s øyne verre enn noen gang. Stakkar, stakker Fie. Det tredje øyelokket til Fie var så rødt og hovent at det dekket deler av selve øyet. Jeg heiv meg derfor på telefonen til veterinæren igjen. Og hun begynner nå på øyedråper med antibiotika i steden nå i helgen. Så bærer det til veterinæren for mer undersøkelse til uken. Forhåpentligvis finner han ut av hvorfor det blir slik. Det er så vondt og se på hvordan Fie har forfallt den siste tiden. Og noen ganger stiller jeg meg spørsmål om hvem jeg egentlig gjør dette for. For meg eller for Fie?…

Hun har vært med meg i tykt og tynt i 8 år, og har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Det er fryktelig vanskelig og vondt og ta avgjørelsen om når jeg eventuelt skulle si stopp for Fie`s del. Men Fie er sta og sterk som Ingrid sa, så jeg holder fortsatt fast i de lysglimt som er.

Diabetes!

Igjen er vi oppe i en utrolig trasig situasjon med Fie. Stakkar Fie! Det er liksom ikke måte på hva denne frøkna skal igjennom.

Fie hadde løpetid for en 3-4 uker siden. Etter løpetiden syntes jeg hun begynte og drikke så veldig mye vann. Humøret hennes så ut til og svinge voldsomt. Fra og være blid og fornøyd som alltid til og virke veldig trist og lei. Ettersom ukene gikk syntes jeg hun ble trøttere og trøttere. Fort sliten ble hun også. Jeg kunne se på hele hun at ting ikke var som det bruker og være. Hun la seg mye for seg selv og gikk bort når jeg tok kontakt med hun. Dette er ting hun aldri gjør så jeg bestemte meg da for og ringe veterinær for en sjekk.

Mens jeg var på jobb ringte jeg dyrlegen på kongsberg for en time, timen fikk jeg allerede dagen etterpå.

Da jeg kom hjem hadde Fie tisset en stor damm inne. Noe som er veldig ulikt hun.

Morgenen etter satte jeg meg i bilen og kjørte til Kongsberg. Noe urolig for svaret jeg ville få. Men jeg klamretmeg til håpet om at det kunne være noe så uskyldig som urinveisinfeksjon.

Veterinæren tok en generell helseundersøkelse på Fie. Alt var fint bortsett fra 2 døde tenner. Men dette var helt normalt på eldre hunder.

Veterinæren tok så ultralyd for og utelukket livmorbetennelse. Og til min store lettelse så var det heller ikke det. Blodprøve ble tatt og satt til analyse. Imens skulle Fie og jeg gå ut og ta en urinprøve. Det tok da ikke mange minuttene før veterinæren kom ut igjen og sa at han med 90 prosent sikkerhet kunne si hva som feilte Fie.

Fie hadde veldig høyt innhold av sukker i urinen. Så hun har Diabetes. Jeg kjente hjerte sank og jeg kjempet mot gråten der jeg satt. Tankene fòr gjennom hode og jeg fikk sikkert ikke med meg halvparten av hva veterinæren satt og snakket om.

Vi tuslet ut gjennom døren og satt oss i bilen for og vente på svaret på blodprøven og igjen steg spenningen da svaret kom.

Fie hadde ett blodsukker på 19.5, normalt skal det ligge på mellom 4-8. Hun hadde for høye verdier på lever, for høye verdier av kalk og forhøyet crp. 

Veterinæren forklarte meg mye rundt de forskjellige verdiene. I beste fall kan det ha med en allrgi og gjøre. I verste fall har hun er form for kreft. Første behandlingen gikk nå på og starte med antibiotika i 10 dager. Og starte behandling med insulin. Fie skal da gå på spesial diett og få insulin 2 ganger daglig. Så blir det og følge opp blodsukkeret for og se om insulindosen må justeres underveis. Dette blir helt nye rutiner for både Fie og meg. Men jeg klamrer meg til håpet om at dette skal gå bra.

Neste måned skal vi ned igjen for og ta ny blodprøve og dermed sjekke videre Fie`s forhøyede leververdier. Jeg krysser fingrene for gode nyheter da. Og for at Fie fortsatt skal få ett godt og lykkelig liv sammen med oss! Tanken på og miste hun er utrolig vond. Hun står meg så nært og med sitt vinnende vesen og sin herlige personlighet blir hun så spesiell for oss!

Tur til Bergstaulnuten

Idag hadde jeg og Ingrid bestemt oss for og dra på tur. 

Jeg avspaserte noen timer fra jobb så vi fikk anledning til og reise litt tidligere. Heldig du Ingrid som har høstferie. :-D

Sekkene ble pakket og planen var og gå til Bergstaulnuten og spise middag ute i det fri.

Været var bra, akkurat passe turvær og bestige alle bakkene opp til bertstaulnuten i. Vi besteg bakkene i ett rolig tempo (må jo ta hensyn til oss røykere) HeHe! Og Fie da selvsagt. Som vanligvis liker og ta livet med ro. Hun syntes som sin matmor at det var godt med en pust i bakken innimellom. :-)

Over en time senere var vi på toppen. Og for en utsikt! Tinn har jammen mye flott natur!

Gaustatoppen skimtes i det fjerne….

Vel oppe disket “kokken” Ingrid opp med stormkjøkkenet sitt, og satte igang med og lage i stand middagen vår som denne dagen besto av gryterett og ost i pitabrød. Tusen takk Ingrid for nydelig mat! Så lettvint og godt!

Hundene storkoste seg i fjellet. Lina og Bonzo holdt hverandre i aksjon hele tiden. Mens de litt eldre damene holdt trofast stand ved maten.

Tusen takk for turen Ingrid og Bonzo. :-D

Liten oppdatering om mye!

Nå er sommeren på hell og høsten står for dør. Høsten kan være en nydelig tid med alle sine farger. Hva er vel bedre enn og ta med hundene opp i høstfjellet på en flott dag!

Her hos oss forvinner solen 5 måneder i året, så snart inntrer mørket. Selv om jeg er født og oppvokst med dette mørket må jeg si at jeg tenker mer og mer på det for hvert år som går. Hmm. Mulig jeg begynner og bli gammel. :-)

Lina har nå blitt stor. Om ikke lenge er hun like stor som sin mor Oda. Jeg syntes hun begynner og roe seg en del også nå. Hun er ikke like vilter som hun var. Hun er mer behersket nå enn tidligere. Må jo si at det er litt deilig også. Selv om det har sin sjarm denne første valpeperioden.

Så stor er Lina blitt nå: :-)

 

Vi var på fotballkamp i forrige uke. Og Lina var som vanlig med. Der traff hun, Balder, en malamut hann på halv annet år. De lekte så fint sammen. Og jeg beundret Balder stort over hvor forsiktig han var med Lina. Han skjønte tydeligvis at han var MYE større enn Lina så han la seg ned titt og ofte.

Ingrid, Bonzo, jeg og Lina har begynt og reise til Notodden for og trene der med Notodden trekk og brukshund klubb. Turer som både Lina og jeg setter utrolig stor pris på. Der trener vi fritt hva vi måtte ønske. Vi har meldt oss på klikkerkurs der første helgen i oktober. Da får man også dra nytten av at hundene er kjent med plassen så de forhåpentligvis kan fokusere på hva vi skal gjøre og ikke plassen de er på. Dette er 2. klikkerkurset jeg tar. Og jeg gleder meg veldig mye til at Lina kan være med. Lina er en veldig morsom valp og trene med. Hun er veldig lærevillig. Og liker aktivisering. Noe hun syntes er veldig artig er agility treningen vi går på. Selvfølgelig er det ikke der trening som belaster ledd og muskler. I og med at hun er så ung enda. Men alikevel har vi mye artig og trene på.

Lina på vei gjennom hindrene i full fart. Morro og se på bildet hvor fokusert hun er. :-) Hun går nå gjennom hinder så til tunnelen og kan så klare 3 påfølgende hindre med en liten bue. Flinke frøkna. :-)

I sommer hadde vi en flott tur til Gaustatoppen. Ungene og Fie var med. Må si jeg beundret ungene som besteg Gaustatoppen med sine 1881 meter uten en eneste sur mine. Vi hadde opphold hele veien, men det blåste surt på toppen. Fra toppen kan man i klarvær kunne se nesten 1/6 del av norges land.

Stien opp til gaustatoppen

Ned mot Rjukan

I sommer bega vi oss også ut på Sabotørstien. Fie, Oda, Lina og jeg.

Sabotørstien er veien de verdensberømte norske motstandsfolkene
brukte under 2. verdenskrig for å ta seg fram fra Hardangervidda,
og ned de bratte juvene til Vemork for å sprenge tungtvannsfabrikken. Stien er 8 kilometer lang. Og vi brukte god tid siden Lina er så liten enda.

Utsikt mot gaustatoppen

De bratte fjellene ned mot Rjukan

Fie og Lina tar en pust i bakken

Til slutt vil jeg takke eiere til I-kullet for at de har fulgt opp kjøpekontrakten til punkt og prikke og nå hd-rønket hundene sine. Resultatene er jeg veldig fornøyd med. 2 B og 4 A hofter! :-) Slettes ikke verst. Vil også gratulere Nøve som har gjort en flott jobb med Nallefar som nå er godkjent ettersøkshund. :-) Så igjen tusen takk til dere!

Biriutstillingen 2010

I år igjen ble Biriutstillingen en flott utstilling og hundehelg. Må si utstillingskomiteen gjør en fabelaktig jobb år etter år etter år med denne utstillingen. Så tusen takk til dere!

Desverre så vi oss nødt til og vende nesen hjem etter utstillingen på Lørdag på grunn av uforutsette ting hjemme. Men jeg håper noen av dere som var på foredraget om MH test kan gi oss som ikke kunne være til stede ett lite referat!

Vi ankom Furuodden camping på ettermiddagen på fredag. Og fikk kartlagt at Nøve, Mona, Linda og mange andre allerede var kommet. :-) Kjempekoselig var det og se dere alle igjen. :-)

Etter og ha innlosjert oss på hytten, og fått gitt hundene mat så bød Nøve opp til tur. Og jammen tropper det ikke opp en hel haug med finner, samt 3 Lapske vallhunder. Jeg telte ikke men tror nok vi var en ca 15 hunder med eiere om ikke mer som gikk på tur sammen. Og så fredelig og lydløst alt gikk for seg. Jammen imponerende var det! 

Kjempegod trening for lille Lina var dette. Og jeg måtte flire litt av hun på vei hjem der hun gikk tett inntil Luna nesten hele veien. Så nesten en stund ut som hun hadde byttet mor der hun gikk. HeHe! Eneste problemet er vel at hun snart tror det kun finnes lapphunder her i verden. :-)

På Lørdag tok vi en rolig frokost siden vi ikke skulle i ringen før klokken ellve. Solen skinte og det bød opp til en ny fantastisk dag.

Jeg og Lina har trenet en del på kommandoen “stå”. Men da vi kom i ringen var det som om alt var glemt. Men stakkar lita blir veldig fort påvirket av varmen og eneste hun ville var og komme seg i skyggen. Så hun prøvde og dra seg inn i teltet hvor dommeren sto og nøyt sin skyggeplass. Heldigvis var dommeren ei sympatisk dame så hun tok det med godt humør. Så både jeg og Lina kunne slappe av. Heldigvis viste hun seg fra sin beste side i trav. Hun travet så flott rundt i ringen med god kontakt og jeg kjente jeg ble så stolt av frøkna som kun var 4 måneder på utstillingsdagen! Der satt det virkelig. Og det er ingen tvil om at frøknas trumfkort nettopp er bevegelser. Hun ble nr 1 av de 6 tispevalpene som var der. Og slo tispen hun konkurrerte mot i beste tispe som gikk i klassen 6-9 måneder. Kan tro jeg var glad og stolt der jeg sto. :-) Ekstra morro blir det jo når det er ens eget oppdrett. Til slutt endte hun opp som BIM på sin første utstilling 4 måneder gammel. :-)

Kritikken var som følger:

Fina proposjoner, bra tispehode, små fine ører, bra øyne, meget bra overlinje og hale, bra brøst, ben og vinkler, meget bra temperemang, rør seg med riktig bra steg.

Her trøbler vi litt med “stå”

Valpene på vei rundt:

Lina i fint driv rundt i ringen:

Desverre har jeg ikke tatt mange bildene på Biri i år. Ble jammen så opptatt med alt annet at jeg glemte bort hele kameraet.

Jeg tilbød meg også og stille Nalle. Nøve stakkar sprudlet ikke akkurat av iver etter og stille han selv. Derfor stilte jeg meg gladelig til disposisjon. Han oppførte seg utmerket i ringen han Nallefar. Han fikk 1 og ble så nr 2 i sin gruppe. Flink  var han!

Må også ta med at Max gjorde en fremragende utstilling på Nesbyen på fredag. Han ble der BIR og BIG 2. :-) På Biri ble han andre beste hannvalp. Amund gjør en flott jobb med Max. Og Christian og jeg er heldige som har fått en fòrvert som han. Takk skal du ha Amund!  

Gratulere til alle vinnere på Biri 2010! En ekstra gratulasjon til Christian som med Bjønn tar hjem certet og BIR 2 dager på rad!

Ser allerede frem til Biri 2011!

Lenge siden sist!

Plutselig byr det seg på litt ledig tid. :-) Sommeren byr på så mye annet enn akkurat data og blogging. Så har blitt lite med det.

Det er nå 3 uker siden Fie opererte øynene. Og jeg må si det har vært litt av ett styr for både hun og meg med medisiner, øyedråper og øyesalve i alle former. Jeg så ganske mørkt på tilværelsen den første uken etterpå når jeg så og opplevde hvilken smerter Fie hadde. Men nå går alt så mye bedre. Det virker ikke som hun har vondt nå og ikke renner hun i øynene lenger heller. Jeg syntes jeg fremdeles skimter skygger på øynene, men hva det er får jeg forhåpentligvis vite i neste uke da Fie skal på kontroll igjen. Vi håper på det beste. :-)

Sommeren har også bydd på en del flotte turer. Vi var på tur sammen med Christian, Amund og 7 hunder!! Og alle oppførte seg fint mot hverandre og leika og hadde det topp på tur. Tessungdalen har mye flott natur! Fie kom seg gjennom kratt og skog til tross for lampeskjermen rundt hode. Hun lar seg ikke stoppe så lett den frøkna. HeHe! Så skjermen er i løpet av disse ukene teipa sammen 2 ganger.

I forrige uke kom Karhu og hans familie på besøk. Og det var godt og høre og se at han hadde det bra, og at alt gikk fint. De var på vei til hytta i Rauland så dermed svingte de innom oss for og hilse på. Det var veldig hyggelig og se de alle igjen. Og Karhu har i likhet med sin søster vokst mye. Oda var ikke så begeistret for at Karhu var tilbake… Kanskje hun mislikte at han var tilbake når hun trodde hun var kvitt han for godt. HeHe! Så Karhu ble satt grundig på plass før det ble tid for lek med Lina.

Jeg fikk desverre beskjed fra Kultakuono “Nanook” sine eiere at han desverre ikke kunne bli boende der da ett av barna i huset var allergisk. Derfor begynte vi og lete etter ett nytt og godt hjem til denne lille flotte karen. Etter kort tid løste det seg da min gode venn Astri lot han flytte inn hos hun og Tohka på Notodden. Kjempeglad var jeg for det for der vet jeg han får det godt samtidig får jeg mulighet for og se han igjen titt og ofte. Vi har vært på besøk til Astri og hundene 2 ganger etter at Nanook flyttet dit. Og alt går bare bra. Siste gangen vi var på Notodden så tok Astri, jeg og hundene en tur ned til Kreta. Kreta er en plass ved heddalsvannet som er aldeles nydelig. Der kan hundene boltre seg i skog, sand og vann. Kan tro det gikk unna med disse to små. :-)

Og dronninga tar det hele med stooooor ro:

Vi ønsker dere alle en fortsatt fin sommer så håper jeg vi sees på Biri! Vi gleder oss!